CMC Rock Grouting admin | Jul 30, 2012
CMC-groutteknikk-fluidloss-eng
Under vann med landkrabber admin | Jul 29, 2012
Fra de dypeste skoger milevis fra vann ble ideen unnfanget
Dette er soga om T-betong som har Mjøsa som startbane.
Kjemisuksess til å undres av admin | Jul 29, 2012
De har ingen strategiske råvarer på stedet. De har heller ingen naturgitt strategisk kompetanse lokalt. Likevel: i løpet av snaut 30 år har Rescon Mapei i Nord-Odal blitt en internasjonal industriaktør med 250 millioner i årlig omsetning.
Spørsmålstegnene står nærmest i kø når Rescon Mapei skal presenteres:
- Hvordan kan et internasjonalt forskningssenter for tilsettingsstoffer i betong og epoxy, som er viktige blant annet for oljeutbyggingen i Nordsjøen – havne ”inni svarteste skauen” i Nord-Odal?
- Og hvordan kan det forklares at et firma med 125 ansatte, sier at 23 av disse er i produksjonen – resten tilfører produktene noe med sin kompetanse….?
- I det hele tatt – hva gjør et firma som jobber med betongteknologi og polymerkjemi i Nord-Odalen, milevis unna råvarer og milevis unna markeder?
Suksesshistorien begynte i 1976, da to brødre fra Sogn etter universitetsstudier og noen år i onkelens firma i Oslo, ville begynne for seg selv. Sammen med fabrikksjefen i onkelens firma tok de kontakt med Distriktenes Utbyggingsfond (som det het den gang) for å finne en plass for sin egen fabrikk. De fartet rundt i flere kommuner, men stoppet opp i møtet med Nord-Odals unge og entusiastiske ordfører Einar Olav Skogholt, som lovet dem husvære og lovte å stå på for bedriften. Dermed ble de værende. Selskapet fikk en kommune som hele tiden har interessert seg, og de har fått en arbeidsstokk som bryr seg om arbeidsplassen sin.
Forskning og utvikling var og er kjernevirksomhet, og da utbyggingen i Nordsjøen startet, og boreriggene hadde understell av betong, ble innsatsen i forskning kvittert ut i omsetning. Som første bedrift i Norge fikk Rescon Industrifondets Etablererpris i 1981.
Odd Magnus Tjugum admin | Jul 27, 2012
Curriculum Vitae
Born |
||
| 1943 | ||
Education |
||
| 1963 – 1967 | University of Oslo | |
| Cand Mag, Chemistry, 1967 | ||
Languages |
||
| English, German | ||
Work Experience |
||
| 1967 – 1976 | Betokem AS, Pioneer Company in the area of admixtures for concrete, special dry mortars and other chemical for the building industry. | |
| Working as chemical engineer, occupied with concrete admixtures and special dry mortars. Involved with these product range as the main supplier on every concrete offshore structures built in Norway during that time. | ||
| Product development, technical service, marketing in Norway and Sweden. The last years responsible for this department. | ||
| 1976 – 1986 | Rescon AS, Technical Manager and one of the founders of this company, holding 45 % of the shares at that time. | |
| Responsible for the evaluation and building up department for concrete admixtures and department of special mortars. product development, technical service and marketing. | ||
| Introduced superplastisizers as a part of high strength concrete, additional types of retarders and special admixture for under water concreting etc. Participated in introduction of Steel-fiber for shotcrete, new technology in grouting of rocks etc. | ||
| Brought Rescon up to the leading company in this area in Norway. | ||
| 1986 – 2006 | CMC AS, Founder and main shareholder of this consulting company in the field of cement and concrete technology, specialized on concrete and mortar mix design s. Participated in construction of several offshore platforms built by Norwegian Contractors. | |
| Responsible for concrete mix design and production during construction of The Protective Barrier around the Ekofisk Tank the very first concrete platform in the North Sea. | ||
Concrete Engineer for other major projects:
|
||
| Work authorities and responsibilities; Planned, organized and managed all activities that was necessary to produce concrete with the required quality and worked out procedures and checklists, control correct use and in that way assist in updating/qualifying/certifying production personnel. | ||
Summary of Experience |
||
| 1967 – 2006 | This means more than 40 years practical experience and to a high degree one of the most responsible for technical development within this special field in Scandinavia. | |
| May lectures within his special field arranged by Norwegian Society of Chartered Engineers and participating in course committees and committees for Norwegian Concrete Association. | ||
Cow Manure Climate Action of Fjærland admin | Jul 26, 2012
I CMCA-ction of Fjærland gjer ein det ein veit nyttar; tek bort klimagassutsleppa frå møkka hjå husdyrhaldet i ein prosess som samtidig utnyttar og foredlar råstoff og næring til eit framtidsretta og eit påviselig meir klimanøytralt jordbruk.
CMCA-ction of Fjærland er å legge til rette for gjennomføring og synliggjøring av effektive tiltak som bevislig bidrar til reduksjon av klimautslippene. Metan fra husdyrproduksjonen er en gass med et stort skadelig oppvarmingspotensial, og tiltak knyttet til reduksjon av utslipp av denne gassen er viktige.
Dette er en påviselig og sikker måte til å eliminere klimabelastningen fra husdyrproduksjonen i jordbruket.
Ulltveit-Moe senter for klimavitenskap driv frå Fjærland banebrytande arbeid med formidling av klimautfordringane, grunnleggande visuelt i bygdi og verbalt i tungtvegande fora både nasjonalt og internasjonalt:
”Gjennom utslepp av drivhusgassar har menneska bidrege til global oppvarming.
- Korleis kan vi møte dei klimatiske utfordringane vi står overfor?” (www.bre.museum.no)
Dette byggjer på nærleik til nasjonale og internasjonale myndigheiter, finans- og forsknings – miljø.
Landbruket står for 9% av dei skadande klimagassutslepp i Noreg og det meste av dette, ca 4 % kjem frå den delen som er livsgrunnlaget i Fjærland, husdyrhald.
Dette har utforda jordbruket i bygda og engasjert bøndene i Fjærland som gjennom handling vil visa og påvisa kunnskap, vilje og nytte av skapande tiltak lokalt mot ei ellers aukande klimautfordring. Å ta bort klimagassutslepp betyr å fjerne, samla og evt. utnytte dette potensialet i møkka.
Denne prosessen krev enkle anlegg, men også spesielle prosedyrer for hantering av rå-møkka, oppsamling og utnyttelse av biogassen samt lagring, hantering og utnytting av den foredla gjødsel- møkka.
Prosjektet vil gjennom sin formidling avdekke og fylle det påviselige gap som eksisterer av praktisk erfaring og kunnskap om effektive og da spesielt økonomisk gjennomførbare tiltak for å eliminere de klimagassskadelig utslipp fra” restproduktet” møkka i husdyrproduksjonen hos enkelt gårdsbruk.
Formidlingen tilpasses mindre -, mellomstore – eller -lokalsamfunn, like det Fjærland representerer. Dette formidlingsmiljøet i Fjærland skal på denne måten bli et ”Fyrtårn” med slagkraftig og dokumenterbar tyngde nasjonalt og internasjonalt.
Dette fordi denne delen av prosjektet skal skje i eit nært samarbeid, samråd med og ved at spesifikk oppgaver skal formidlast som ein naturlig utviding av oppgavene hos.
- Ulltveit-Moe senter for Klimavitenskap
Formidlinga skal fylgja opp og sannheitsgjera deira bodskap om nødvendigheten av klimatiltakene, og då med noko omskriving vert bodskape;
“Dei klimatiske utfordringane vi står overfor vil krevje handling på mange nivå. Kanskje må dei største løysast gjennom internasjonalt og nasjonalt leiarskap?
”Men, kva einkelt- bruket gjer er nok viktigare då dei er svært mange og at alle gjer litt har den aller største effekt”.
Slik vil den praktiske gjennomføring fra dei klimaredusende anlegg på bruk i bygda medføre en betydelig kvalitetsikring og gi en vesentlig mer troverdighet av overføringsverdiene i klimaformidlingen.
I formidlingen søkjer ein dessuten samråd med dei som deltar i markedføringen, bidrar med økonomiske støtte til etableringen samt de som utvikler det faglige innhald i utstillinga hjå Ulltveit-Moe Senter for Klimavitenskap.
Herunder nevnes Walter Mondale som foretok den offisielle opning av senteret og som kjent har et nært forhold til ”klimaentusiasten” Al Gore. Og ellers, med sitat fra web-siden finner en ”klimaeliten?”